det er nå det tredje året på rad vi igjen befinner oss i mexico - chamela - for å jobbe med paradise hotel. det er ikke stort som har forandret seg....
alicias mat (eat your heart out)
stranden (need i say more)
hundene (fortsatt en del kadavre langs veien)
krokodillene (greit å få en advarsel liksom)
og menneskene, stashet til salgs i butikkene (samme sortiment som 2009), palmene, hvalene (vi så en enorm hval som spratt opp av vannet med hele kroppen, fikk i etterkant vite at den drev med dykkeopplæring til kidden) og bungalowen vår. det var som om ingenting hadde skjedd idet vi pakker ut og finner oss til rette i den siste bungalowen på rekka. for en herlig følelse det var å kjenne sand under bare føtter, varm sol i fjeset og lyden av bølger som sovemedisin! norge og trøgstad med sine kuldegrader virker milevis unna, noe det i og for seg også er...
andre uke er på tape av sesongens galskap og det har vært hard jobbing siden dag 1. det er gøy å se det vi har skrevet på fra småbruket ivertksettes, og se deltakere som må gjennom alle tvister og oppgaver som til nå kun har eksistert på papir. personlig fikk jeg ild dåpen i min første uke, men grunnet taushetsplikt er dette en historie som må gjenfortelles etter visning på TV. der fikk vi kjørt oss! og det bekrefter bare noe vi allerede visste - reality er planlegging og manus, men det er fortsatt helt opp til deltakerne hva som skal skje....
etter en uke med lange dager og konstant arbeid var det med stor iver jeg våknet opp på min første fridag - klar for stranden og late dager i hengekøya. vel plassert under palmene oppdager jeg til min forskrekkelse at mitt høyre ben er dekket av det hissigste utslettet jeg noengang har sett. sjekk krisen!!!
...og det er da det går opp for meg... jeg er angrepet av milagropesten!!!!! (en pest som finnes på hotellet der vi spiller inn parra, og som jeg foreløpig har klart å holde meg unna, siden jeg har jobbet utenfor hotellet de to siste årene). på et eller annet tidspunkt har jeg altså da blitt stukket ihjel av disse små, nasty dyrene som bærer med seg en parasitt som fester seg på huden. enten tåler du bakterien i parasitten, eller så gjør du det ikke.... med min allergikerkropp kom det ikke akkurat som noen bombe at jeg ikke tåler denne - og jeg er nå inne i min 3. dag med antibiotika og pillehelevete. etter hestekur mot parasitter fra sri lanka, trodde jeg nå at jeg skulle få litt pause - men den gang ei. så nå er det back in business med dårlig mage og laber form. er det mulig!!! ole foreslo at jeg burde oppsøke en shaman og bli kvitt den dårlige karmaen, noe jeg sterkt vurderer å gjøre. et eller annet må det jo være...
så det er med et skår i gleden jeg skriver dette, for det som er paradis er desverre nå et lite helvete. utslettet har siden bildene ble tatt spredd seg til armene, venstre ben og nakken det klør så mye at jeg fryser og jeg har hatt maks en time sammenhengende søvn de siste 4 nettene.... og benet er sånn ca dobbelt så stort, hovent to the max! IRRA er bare fornavnet.
klage laila.
satser på at jeg er bedre når jeg setter meg ned for en ny oppdatering!
i mellomtiden - hasta luego og stor klem til alle sammen!
skabbelars
