over the next 6 weeks, we will publish a masala film series in six parts (you get one new part every week!). ENJOY!!!
Sunday, March 9, 2008
Monday, March 3, 2008
Friday, February 29, 2008
this one's in norwegian!! sorry about that...
for all our english speaking friends - we're sorry but this one's in norwegian.. for alle norske venner, innholdet i denne teksten kan finnes stoetende og litt for privat - men det er en del av india dette mage kjoeret... he he he. aerlighet varer lengst!!!
shit. jeg skammes over hvor lite jeg har skrevet - planen var jo aa oppdatere bloggeiiiiiiiin OFTE, og la dette bli the means of communication. men som dere sikkert har lagt merke til, oppdateres den ikke spesielt ofte. ergo, jeg foeler. men jeg legger ikke skjul paa at jeg tenker paa dere alle, og det er mange oeyeblikk her jeg gjerne skulle delt med dere!.
Saa naa kommer et lite kapittel fra mine siste encounters here in india (ole skipper kommentarer paa denne..):
Naa har vi da faktisk reist i 2 maaneder allerede. tiden gaar ikke sakte, men heller ikke fort - saa der er en bra kombo. Vi er fortsatt i Palla (Palolem) i Goa, og har besoek av Trond og Monica. Vi har mye laettiser... Monica har faatt diare saaklart, det er jo bare ikke til aa unngaa. Men ole og meg er heldigvis friske, etter en uke med oppkast og diare og feber oppaa det hele. Jeg har ikke vaert saa syk siden i fjor paa samme tid i Goa, og det frister ikke til gjentakelse. Jeg ble daarlig i Hampi, der vi bodde sinnsykt primitivt i et lite mur - rom med kun en skitten seng og et enda mer skittent myggnetting. Naboene vaare var finske,. og ganske skitne de ogsaa. Han ene hadde dredda og spart i 14 aar, saa dere kan jo bare tenke dere den stanken han gav fra seg. det var faktisk saa ille at vi kjente lukten helt inn i vaart rom. Kjaeresten hans holdt et lengre foredrag over frokost om hvordan hun pleide aa bruke haaret hans som hodepute.. digg... Vi hadde felles toalett med resten av folka paa resorten, og de doene tror jeg aldri hadde blitt vasket. standard indisk, med 'sitte paa huk og drite ned i et skittent hull' stylen.. kokkene paa restauranten brukte ogsaa disse doene, og jeg saa aldri noe til en haandvask - saa jeg mistenker at jeg fikk en eller annen nasty bakterie grunnet ikke eksisterende hygiene paa dette stedet. det var egentlig ganske kjipern, for vi hadde gledet oss mye til hampi - som foroevrig er et av de eldste imperiene som eksisterer i india. det hele ser ut som et maanelandskap, fargene er brune og orange og det er masse stein overalt. og store templer. veldig store. mange av bildene fra hampi ligger ute paa bloggeiiiiiin, saa jeg haaper dere faar et inntrykk der.!. Vi fikk sett ett eneste tempel foer bakteriene tok overhaand, saa resten av oppholdet saa jeg innsiden av mur rommet mitt. jeg baerset kontinuerlig, og maatte opp om natten hvert femte minutt for aa spy i buskene. Da jeg en natt, helt ute, gikk tilbake til sengen og inntok droemmeland vaaknet jeg av noe tungt paa brystet mitt. det foeltes ut som om en myk, tung og haarete ting med skarpe kloer. den bevegde seg nedover magen min, og i det oeyeblikket innsaa jeg at jeg hadde noe uvelkomment i sengen.. jeg spratt opp og ut av myggnettingen og skrek til ole som vaaknet forfjamset. han ristet i soveposen min som laa helt nede i fotenden av sengen, og ut loep det en svaer, feit og utrolig skitten rotte. den ble helt satt ut selv, og kastet seg inntill veggen i sjokk mens den gapte med det roede, ekle munnen sin. skrek gjorde den ogsaa. i dette sekund gikk stroemmen, saa det ble helt bekmoerkt i rommet. perfect timing...jeg stod midt paa gulvet og visste at rotta var like i naerheten. da var jeg saa redd at jeg bare hikstet til ole. han satt avventende i sengen, og jeg fant fram en lommelykt og hoppet inn under nettingen sammen med han.. vi fikk lukket opp doeren paa gloett (det var jo tross alt ikke store avstander i det lille rommet vaart), og vi satt bare og stirret etter rotta. etter ti minutter saa vi skyggen av den idet den loep ut. jeg bare sier her og naa, at det var en traumatisk opplevelse. i flere dager etter det, og til den dag idag, tar jeg meg jevnlig til brystet og kan kjenne rotta som loeper nedover magen min... heldig.. mandig.....
etter rotte greiene fikk vi nok av hampi, og tok nattbuss til gokarna - det 'nye' stedet i karnataka som er i ferd med aa 'ta over' for goa. renere strender, mindre folk, roligere stemning og mer uberoert natur.. vi hadde sett for oss beach life, restitusjon og et gjemt liten perle.. vi ankom 'om beach' etter 14 timer i en buss som flere ganger truet med frontkollisjoner - akkurat i tide til aa faa med oss soloppgangen fra en klippe over stranden. der vi satt, slitne og tok romma etter turen, begynte det aa romle farlig i magen min. jeg hadde ikke noe valg, og maatte beine inn i jungelen og joine rottene der idet jeg slapp loes den vaerste diareen jeg noengang har sett. da var jeg saa sliten og ferdig med alt at jeg frika helt ut. jeg graat og skrek til ole at jeg hater india, jeg vil vekk fra dette rottehelvete, og alle stygge menneskene som er skitne og tjukke i hue. ole stakarn, loep avgaarde og fikset oss et nice rom med eget toalett som var rent og ganske pent. saa der ble jeg liggende i tre doegn uten foede eller drikke og baersje livet ut av meg. kaste opp, baersje, sove, droemme og feber uten sidestykke. i tillegg til det fikk vi nok en gang en rotte inn paa rommet, denne gangen enda feitere og styggere enn den foerste. paa dette tidspunktet var jeg saa moekk lei av hele india at jeg bare ville synke under jorden. ole hadde heldigvis med seg antibiotika fra norge, saa vi delte en kur paa fire dager (han var ikke akkurat fresh i magen han heller....). den fjerde dagen foelte jeg meg bra nok til aa dra til goa - det maatte vi nesten gjort uansett - for trond og monica kom allerde dagen etterpaa. HELDIGVIS hjalp kuren, og siden vi kom til goa har jeg gradvis bygget meg opp med mat og trening. jeg har funnet det perfekte stedet aa gjoere yoga paa. det er gjemt inne i skogen, og er en oase med organisk mat og freshe mennesker. jeg trener med swami yogananda, som er kjent for aa vaere super rutinert. saa naa tar jeg en session daglig, er paa 12 dagen paa rad naa - noen ganger to ganger om dagen ogsaa. jeg digger yogaen saa mye at jeg har mailet med flere ashram i rishikesh, og tror jeg naa har funnet frem til et som jeg kan ta min teacher training. saa naa blir jeg kanskje yogalaerer!!!!. life is full of contradictions....
Ole og meg har i tillegg kun spist vegitarian siden vi kom, saa naa er vi offisielt vegitarianere. dette hoeres ut som jeg har blitt helt frelst, men not to worry - jeg er fortsatt samme gamle wenche. men india er et land jeg foeler sterke vibber fra, det er saa mye energier her og jeg kan ikke la vaere aa bli revet med. jeg er jo aapen for slikt i utgangspunktet. saa jeg flyter rundt paa en liten sky og gjoer mitt beste for aa ikke la meg paavirke av tiggere, folk uten ben og armer, hjelpesloeshet, korrupsjon og alle de tragiske skjebnene i india. i anjuna markets (flere fotballbaner med boder der de selger dritt) saa vi en fyr uten armer og ben - plassert i veikanten midt i solsteken. vi stod og lurte paa hvordan han i det hele tatt har psyke igjen. men her er ting organisert, saa han stod der garantert for aa samle sammen nok penger foer lederen hans plukket han opp for dagen. det kan jo til og med hende at han har viet armer og ben for hoey tiggerstatus. han ble tross alt plassert paa det beste hjoernet i anjuna, og det er ikke hvem som helst som faar tigge der!!.
jeg har ikke fortalt eller skrevet noe fra de stedene vi har vaert etter andaman, men kort fortalt har de fleste stedene vaert helt fantastiske. pondicherry med sine franske promenader og fantastiske mat ( vi fant en lokal sjappe med de sykeste curries til et par kroner stykket), auroville med sine sinnsyke naturomraader, snodige samfunn med alle slags nasjonaliteter som lever sammen i harmoni (?) og foelger laerdom fra sri aurobindo og the mother - og sjuke organiske bakerier (beste kjeksene jeg noengang har smakt), auro beach med sine bungalower oppe i traerne og forever puffing rastafari betjening, alleppey med sine kanaler midt inne i byen og to doegn paa husbaat med egen kokk og servitoer putrende langs palmebelagte kanaler der indiske landsbyer levde sine vanlige liv, varkala med sine sinnsyke strender, solnedganger og BRA yogatrening, fort kochin med sine smaa alleyways og teahouses europeisk standard, bangalore med sin sjuko shopping (no shopping for me though.. im on a budget!!), og ja hampi med sine templer og maanelandskap, gokarna med sine forlatte strender og laid back atmosfaere. og selfoelgelig goa naa, og gutta paa green park som serverer oss lassi, veg. curry og de beste naan broedene ever. jeg har blitt pals med tandoori kokken, saa en kveld lagde vi naan broed sammen i den lille hytta han har midt paa stranden. ikke kjedelig og staa og elte litt deig med palmesus og boelgesus som bakgrunnslyder!!. sonny (sjefen paa stedet) har lovet meg et kokkekurs, der jeg kan velge en rett fra menyen og bli med inn paa kjoekkenet for aa laere. saa tina - jeg joiner paa kjoekkenet paa neste indiske aften!!!!.
planen fremover naa er bombay. vi har bestilt biletter den 5. mars paa natt toget ( vi kjoerer second class sleeper med the locals, rottene og kakerlakkene) - og da har vi planer om aa dra paa indisk gourmetrestaurant med paafoelgende night out paa en av bombay's hippe nattklubber. vi vil ogsaa leie en sjoeffis, som kan ta oss med inn i de enorme slumomraadene. vi gleder oss til chowpatty beach, gateway of india og elephant island. vi har ogsaa funnet fram til et par treats utenfor byen med bungee jump og chill out zone. det tar jeg skikkelig gleda paa! vi spaca paa det kveld der vi satt med kartet og plansa, da vi innsaa at dette er det siste vi ser til palmer, sand, strand og beach huts paa hele turen. etter bombay skal vi jo til neppis og himalaya - og nord india er jo ogsaa mountain life. men etter to maaneder og tusen hakk brunere foeles det bra. jeg ser frem til aa kjenne paa fjell luften, og er skikkelig spent paa baade nepal og nord india. En av gutta paa green park som vi har blitt veldig godt kjent med er fra katmandhu, saa han skal hente oss paa flyplassen og vise oss byen sin naar vi kommer dit en eller annen gang i midten av mars. foeler oss heldige med den....
vi holder paa aa redigere bilder fra goa naa, saa de kommer paa bloggeiiiiiiiiin anytime soon. vi har blitt enige om aa skjerpe oss paa den fronten - baade med bilder og tekst. men faktisk, selv om man skulle tro at vi ikke har en dritt aa gjoere saa er det som om tiden bare forsvinner. hver dag skjer det noe uvventet, som stjeler tid fra internett og andre bank greier.. bare with me - jeg tenker som sagt masse paa dere alle - og hadde digga om det dukket opp noen updates fra dere ogsaa i innboksen paa tar.gleda@gmail.com. he he he.... jeg maa jo vite om kidsa, menn, arbeid, og ellers alt annet som skjer hjemme.
kjempeglad i dere - tar savna.
shit. jeg skammes over hvor lite jeg har skrevet - planen var jo aa oppdatere bloggeiiiiiiiin OFTE, og la dette bli the means of communication. men som dere sikkert har lagt merke til, oppdateres den ikke spesielt ofte. ergo, jeg foeler. men jeg legger ikke skjul paa at jeg tenker paa dere alle, og det er mange oeyeblikk her jeg gjerne skulle delt med dere!.
Saa naa kommer et lite kapittel fra mine siste encounters here in india (ole skipper kommentarer paa denne..):
Naa har vi da faktisk reist i 2 maaneder allerede. tiden gaar ikke sakte, men heller ikke fort - saa der er en bra kombo. Vi er fortsatt i Palla (Palolem) i Goa, og har besoek av Trond og Monica. Vi har mye laettiser... Monica har faatt diare saaklart, det er jo bare ikke til aa unngaa. Men ole og meg er heldigvis friske, etter en uke med oppkast og diare og feber oppaa det hele. Jeg har ikke vaert saa syk siden i fjor paa samme tid i Goa, og det frister ikke til gjentakelse. Jeg ble daarlig i Hampi, der vi bodde sinnsykt primitivt i et lite mur - rom med kun en skitten seng og et enda mer skittent myggnetting. Naboene vaare var finske,. og ganske skitne de ogsaa. Han ene hadde dredda og spart i 14 aar, saa dere kan jo bare tenke dere den stanken han gav fra seg. det var faktisk saa ille at vi kjente lukten helt inn i vaart rom. Kjaeresten hans holdt et lengre foredrag over frokost om hvordan hun pleide aa bruke haaret hans som hodepute.. digg... Vi hadde felles toalett med resten av folka paa resorten, og de doene tror jeg aldri hadde blitt vasket. standard indisk, med 'sitte paa huk og drite ned i et skittent hull' stylen.. kokkene paa restauranten brukte ogsaa disse doene, og jeg saa aldri noe til en haandvask - saa jeg mistenker at jeg fikk en eller annen nasty bakterie grunnet ikke eksisterende hygiene paa dette stedet. det var egentlig ganske kjipern, for vi hadde gledet oss mye til hampi - som foroevrig er et av de eldste imperiene som eksisterer i india. det hele ser ut som et maanelandskap, fargene er brune og orange og det er masse stein overalt. og store templer. veldig store. mange av bildene fra hampi ligger ute paa bloggeiiiiiin, saa jeg haaper dere faar et inntrykk der.!. Vi fikk sett ett eneste tempel foer bakteriene tok overhaand, saa resten av oppholdet saa jeg innsiden av mur rommet mitt. jeg baerset kontinuerlig, og maatte opp om natten hvert femte minutt for aa spy i buskene. Da jeg en natt, helt ute, gikk tilbake til sengen og inntok droemmeland vaaknet jeg av noe tungt paa brystet mitt. det foeltes ut som om en myk, tung og haarete ting med skarpe kloer. den bevegde seg nedover magen min, og i det oeyeblikket innsaa jeg at jeg hadde noe uvelkomment i sengen.. jeg spratt opp og ut av myggnettingen og skrek til ole som vaaknet forfjamset. han ristet i soveposen min som laa helt nede i fotenden av sengen, og ut loep det en svaer, feit og utrolig skitten rotte. den ble helt satt ut selv, og kastet seg inntill veggen i sjokk mens den gapte med det roede, ekle munnen sin. skrek gjorde den ogsaa. i dette sekund gikk stroemmen, saa det ble helt bekmoerkt i rommet. perfect timing...jeg stod midt paa gulvet og visste at rotta var like i naerheten. da var jeg saa redd at jeg bare hikstet til ole. han satt avventende i sengen, og jeg fant fram en lommelykt og hoppet inn under nettingen sammen med han.. vi fikk lukket opp doeren paa gloett (det var jo tross alt ikke store avstander i det lille rommet vaart), og vi satt bare og stirret etter rotta. etter ti minutter saa vi skyggen av den idet den loep ut. jeg bare sier her og naa, at det var en traumatisk opplevelse. i flere dager etter det, og til den dag idag, tar jeg meg jevnlig til brystet og kan kjenne rotta som loeper nedover magen min... heldig.. mandig.....
etter rotte greiene fikk vi nok av hampi, og tok nattbuss til gokarna - det 'nye' stedet i karnataka som er i ferd med aa 'ta over' for goa. renere strender, mindre folk, roligere stemning og mer uberoert natur.. vi hadde sett for oss beach life, restitusjon og et gjemt liten perle.. vi ankom 'om beach' etter 14 timer i en buss som flere ganger truet med frontkollisjoner - akkurat i tide til aa faa med oss soloppgangen fra en klippe over stranden. der vi satt, slitne og tok romma etter turen, begynte det aa romle farlig i magen min. jeg hadde ikke noe valg, og maatte beine inn i jungelen og joine rottene der idet jeg slapp loes den vaerste diareen jeg noengang har sett. da var jeg saa sliten og ferdig med alt at jeg frika helt ut. jeg graat og skrek til ole at jeg hater india, jeg vil vekk fra dette rottehelvete, og alle stygge menneskene som er skitne og tjukke i hue. ole stakarn, loep avgaarde og fikset oss et nice rom med eget toalett som var rent og ganske pent. saa der ble jeg liggende i tre doegn uten foede eller drikke og baersje livet ut av meg. kaste opp, baersje, sove, droemme og feber uten sidestykke. i tillegg til det fikk vi nok en gang en rotte inn paa rommet, denne gangen enda feitere og styggere enn den foerste. paa dette tidspunktet var jeg saa moekk lei av hele india at jeg bare ville synke under jorden. ole hadde heldigvis med seg antibiotika fra norge, saa vi delte en kur paa fire dager (han var ikke akkurat fresh i magen han heller....). den fjerde dagen foelte jeg meg bra nok til aa dra til goa - det maatte vi nesten gjort uansett - for trond og monica kom allerde dagen etterpaa. HELDIGVIS hjalp kuren, og siden vi kom til goa har jeg gradvis bygget meg opp med mat og trening. jeg har funnet det perfekte stedet aa gjoere yoga paa. det er gjemt inne i skogen, og er en oase med organisk mat og freshe mennesker. jeg trener med swami yogananda, som er kjent for aa vaere super rutinert. saa naa tar jeg en session daglig, er paa 12 dagen paa rad naa - noen ganger to ganger om dagen ogsaa. jeg digger yogaen saa mye at jeg har mailet med flere ashram i rishikesh, og tror jeg naa har funnet frem til et som jeg kan ta min teacher training. saa naa blir jeg kanskje yogalaerer!!!!. life is full of contradictions....
Ole og meg har i tillegg kun spist vegitarian siden vi kom, saa naa er vi offisielt vegitarianere. dette hoeres ut som jeg har blitt helt frelst, men not to worry - jeg er fortsatt samme gamle wenche. men india er et land jeg foeler sterke vibber fra, det er saa mye energier her og jeg kan ikke la vaere aa bli revet med. jeg er jo aapen for slikt i utgangspunktet. saa jeg flyter rundt paa en liten sky og gjoer mitt beste for aa ikke la meg paavirke av tiggere, folk uten ben og armer, hjelpesloeshet, korrupsjon og alle de tragiske skjebnene i india. i anjuna markets (flere fotballbaner med boder der de selger dritt) saa vi en fyr uten armer og ben - plassert i veikanten midt i solsteken. vi stod og lurte paa hvordan han i det hele tatt har psyke igjen. men her er ting organisert, saa han stod der garantert for aa samle sammen nok penger foer lederen hans plukket han opp for dagen. det kan jo til og med hende at han har viet armer og ben for hoey tiggerstatus. han ble tross alt plassert paa det beste hjoernet i anjuna, og det er ikke hvem som helst som faar tigge der!!.
jeg har ikke fortalt eller skrevet noe fra de stedene vi har vaert etter andaman, men kort fortalt har de fleste stedene vaert helt fantastiske. pondicherry med sine franske promenader og fantastiske mat ( vi fant en lokal sjappe med de sykeste curries til et par kroner stykket), auroville med sine sinnsyke naturomraader, snodige samfunn med alle slags nasjonaliteter som lever sammen i harmoni (?) og foelger laerdom fra sri aurobindo og the mother - og sjuke organiske bakerier (beste kjeksene jeg noengang har smakt), auro beach med sine bungalower oppe i traerne og forever puffing rastafari betjening, alleppey med sine kanaler midt inne i byen og to doegn paa husbaat med egen kokk og servitoer putrende langs palmebelagte kanaler der indiske landsbyer levde sine vanlige liv, varkala med sine sinnsyke strender, solnedganger og BRA yogatrening, fort kochin med sine smaa alleyways og teahouses europeisk standard, bangalore med sin sjuko shopping (no shopping for me though.. im on a budget!!), og ja hampi med sine templer og maanelandskap, gokarna med sine forlatte strender og laid back atmosfaere. og selfoelgelig goa naa, og gutta paa green park som serverer oss lassi, veg. curry og de beste naan broedene ever. jeg har blitt pals med tandoori kokken, saa en kveld lagde vi naan broed sammen i den lille hytta han har midt paa stranden. ikke kjedelig og staa og elte litt deig med palmesus og boelgesus som bakgrunnslyder!!. sonny (sjefen paa stedet) har lovet meg et kokkekurs, der jeg kan velge en rett fra menyen og bli med inn paa kjoekkenet for aa laere. saa tina - jeg joiner paa kjoekkenet paa neste indiske aften!!!!.
planen fremover naa er bombay. vi har bestilt biletter den 5. mars paa natt toget ( vi kjoerer second class sleeper med the locals, rottene og kakerlakkene) - og da har vi planer om aa dra paa indisk gourmetrestaurant med paafoelgende night out paa en av bombay's hippe nattklubber. vi vil ogsaa leie en sjoeffis, som kan ta oss med inn i de enorme slumomraadene. vi gleder oss til chowpatty beach, gateway of india og elephant island. vi har ogsaa funnet fram til et par treats utenfor byen med bungee jump og chill out zone. det tar jeg skikkelig gleda paa! vi spaca paa det kveld der vi satt med kartet og plansa, da vi innsaa at dette er det siste vi ser til palmer, sand, strand og beach huts paa hele turen. etter bombay skal vi jo til neppis og himalaya - og nord india er jo ogsaa mountain life. men etter to maaneder og tusen hakk brunere foeles det bra. jeg ser frem til aa kjenne paa fjell luften, og er skikkelig spent paa baade nepal og nord india. En av gutta paa green park som vi har blitt veldig godt kjent med er fra katmandhu, saa han skal hente oss paa flyplassen og vise oss byen sin naar vi kommer dit en eller annen gang i midten av mars. foeler oss heldige med den....
vi holder paa aa redigere bilder fra goa naa, saa de kommer paa bloggeiiiiiiiiin anytime soon. vi har blitt enige om aa skjerpe oss paa den fronten - baade med bilder og tekst. men faktisk, selv om man skulle tro at vi ikke har en dritt aa gjoere saa er det som om tiden bare forsvinner. hver dag skjer det noe uvventet, som stjeler tid fra internett og andre bank greier.. bare with me - jeg tenker som sagt masse paa dere alle - og hadde digga om det dukket opp noen updates fra dere ogsaa i innboksen paa tar.gleda@gmail.com. he he he.... jeg maa jo vite om kidsa, menn, arbeid, og ellers alt annet som skjer hjemme.
kjempeglad i dere - tar savna.
Sunday, February 24, 2008
silent noise
already its been one week in goa - we chose colomb bay and green park yet again for accomodations, after a succesful trip last christmas!. the boys at green were happy to see us again, and so many laughs and great meals has been shared over the last seven days.. Trond and Monica, our friends from Norway - had originally asked us to set them up in a 'comfortable room close to the beach, around 2000 rupee per night'. hmmmm... as this is way above our budget, we decided to surprise them with a rather shabby looking, edgy little bungalow at green. the toilet flush whenever it feels like it, and 'Frodo the housefrog' is apparently hanging on to its life on the beautiful bathroom wall covered in plastic flowery wallpaper. and all this for 350 rupee!!. We were excited to see their reactions, but we had been way to worried. Monica was all smiles, and Trond could'nt get over the fact that they all of a sudden had 1650 rupee more to spend on their daily budget. not much to complain about either, as they have two good neighbours (were in the hut downstairs for 50 rupee less considering the toilet flush all over the floor), 15 meteres to the sea and sunset view from their balcony.
Having friends around after two months of travelling visiting proves to be a lot of fun! it will be strange to see them leave, as we are becoming one big happy family. Yesterday, we attended 'silent noise', a new party concept here in Goa. The DJ's blast their music until 10pm, and after that its full stop unless you have a headset which can be purchased in the bar for 500 rupees. In the set, you can choose between 3 channels: two being different house/techno shit form the two DJ's on stage, and one being the local radio station. Seeing 300 people at the beach under a full moon and palm trees raving silently, looking at eachother and wondering what channel the dancer next to you has chosen was a wierd, wierd sight. But after 4 local gin tonics (equivilent to 8 at home), anything goes - and in familiar Wenche style, I danced to the various instruments of an orchestra and made funny faces to the beats.. Only to completely pass out at 11pm, to hammered to notice the party around me. So today is recovery, that means many meals and huge serves of raw cashewnuts as they are definately in season!!. creamy, large and perfect.!. No yoga today - but i have been transformed and addicted to a local Swami at Bakhti Kutir, doing monkey walks and tightening of the buttocs a few hours a day. He is a reincarnation of Jim Morrison, only Indian - and loves to scream 'more upwards with the right hand side leg, streeeeetch your leg, noooo bending of the leg, squeezzze the stomach, hooooold the breath' and so on and so on.. The body is constantly aching with pain, but as a guru told me in Hampi: First pain, then gain. Right...
Hopefully this won't be the case tomorrow, as Ole once again is cruising to the dentist!. He had an attack on his wisdom tooth, and its definately infected. So for the second time in two weeks his on antibiotics, and looking at double removal of two wisdom teeth tomorrow. Being bitten by the dentist vibe, I have also had a consultation - only to be told that my front tooth is in serious trouble. It has broken into two pieces, and if i dont attend the problem immidiately, i will be cursed with a root canal filling in a matter of days... totally freaked out, I let myself be tricked into booking a session at thuesday 12noon, for a operation in my front tooth. dammit.
apart from that, palolem is perfect. colomb bay is even better. We like it so much that we are staying on for another week, until Trond and Monica flee for Norway. Ole has also discovered Patnem beach, only 12 minutes walk from us, so we shall cruise over there for a full day sun indulging at the spotless beach. Other things worth mentioning is the Anjuna flee market last wednesday, which was a collection of football fields covered in stalls selling the usual items. Crap, crap, crap and more crap. Seeing crap as fun, we all ventured out of the market two hours later with the following items: one cowboy hat, 6 pairs of Ali Baba yoga pants (presents for the yoga freaks at home), two t shirts, one pair of hotpants (Trond fancied Monica in a short style option), one pair of Ray Ban fake sunnies, 3 caps for the boys, enough spices for a year of curries, and ofcourse 200 grams of raw cashewnuts for me. Also, one image i shall never forget would be the man placed on the sidewalk sporting no arms and no legs!. He was just sitting there as a pole, perhaps waiting for someone to pick him up by the waistline and carry him home. Totally wierd, and luckaly the paparazzi in Ole managed a snapshot, very descrete indeed....!.
Stay tuned for further updates - hope your all good!.
Having friends around after two months of travelling visiting proves to be a lot of fun! it will be strange to see them leave, as we are becoming one big happy family. Yesterday, we attended 'silent noise', a new party concept here in Goa. The DJ's blast their music until 10pm, and after that its full stop unless you have a headset which can be purchased in the bar for 500 rupees. In the set, you can choose between 3 channels: two being different house/techno shit form the two DJ's on stage, and one being the local radio station. Seeing 300 people at the beach under a full moon and palm trees raving silently, looking at eachother and wondering what channel the dancer next to you has chosen was a wierd, wierd sight. But after 4 local gin tonics (equivilent to 8 at home), anything goes - and in familiar Wenche style, I danced to the various instruments of an orchestra and made funny faces to the beats.. Only to completely pass out at 11pm, to hammered to notice the party around me. So today is recovery, that means many meals and huge serves of raw cashewnuts as they are definately in season!!. creamy, large and perfect.!. No yoga today - but i have been transformed and addicted to a local Swami at Bakhti Kutir, doing monkey walks and tightening of the buttocs a few hours a day. He is a reincarnation of Jim Morrison, only Indian - and loves to scream 'more upwards with the right hand side leg, streeeeetch your leg, noooo bending of the leg, squeezzze the stomach, hooooold the breath' and so on and so on.. The body is constantly aching with pain, but as a guru told me in Hampi: First pain, then gain. Right...
Hopefully this won't be the case tomorrow, as Ole once again is cruising to the dentist!. He had an attack on his wisdom tooth, and its definately infected. So for the second time in two weeks his on antibiotics, and looking at double removal of two wisdom teeth tomorrow. Being bitten by the dentist vibe, I have also had a consultation - only to be told that my front tooth is in serious trouble. It has broken into two pieces, and if i dont attend the problem immidiately, i will be cursed with a root canal filling in a matter of days... totally freaked out, I let myself be tricked into booking a session at thuesday 12noon, for a operation in my front tooth. dammit.
apart from that, palolem is perfect. colomb bay is even better. We like it so much that we are staying on for another week, until Trond and Monica flee for Norway. Ole has also discovered Patnem beach, only 12 minutes walk from us, so we shall cruise over there for a full day sun indulging at the spotless beach. Other things worth mentioning is the Anjuna flee market last wednesday, which was a collection of football fields covered in stalls selling the usual items. Crap, crap, crap and more crap. Seeing crap as fun, we all ventured out of the market two hours later with the following items: one cowboy hat, 6 pairs of Ali Baba yoga pants (presents for the yoga freaks at home), two t shirts, one pair of hotpants (Trond fancied Monica in a short style option), one pair of Ray Ban fake sunnies, 3 caps for the boys, enough spices for a year of curries, and ofcourse 200 grams of raw cashewnuts for me. Also, one image i shall never forget would be the man placed on the sidewalk sporting no arms and no legs!. He was just sitting there as a pole, perhaps waiting for someone to pick him up by the waistline and carry him home. Totally wierd, and luckaly the paparazzi in Ole managed a snapshot, very descrete indeed....!.
Stay tuned for further updates - hope your all good!.
Saturday, February 16, 2008
rats rats and more rats!!!
wow. theres A LOT of rats in india. something like a 1000 per inhabitant.??. wenche woke up with a rat on her chest the other night, and with more to come the following nights... terrible.!. we have both been REALLY sick from a nasty bacteria for the last week.. no wonder when you see the toilet at display!. shit. literally speaking.
anyway. we have some new stories for you. whilst waiting, follow the link in the upper left corner to see photos from the last 5 weeks of our travels. this should cover auroville, pondicherry, alleppey, varkala, fort kochi, hampi and gokarna.
meanwhile, we are off to goa tomorrow to welcome trond and monica - friends from norway!!. that should be fun!. and they bring supplies. ahhh. cognac and pills from home. great!!
Friday, January 18, 2008
andaman islands (31st Dec 07 - Jan 13th 08)
Happy New Year everyone!!
We are now about three weeks into our travels, so here are a few updates from the Andaman islands for you to enjoy!.
First of all, if anyone is interested in knowing what airline company that goes under the name of ITEK air, this actually turned out to be Kingfisher Airlines - one of the leading low cost companies in India, and a good one too! (great meals...). So, no - there was no dramas involved in leaving Chennai for the Andamans as we suspected, apart from eight hours sleeping quite uncomfortable on a yoga mat in the transfer hall at the airport while waiting for our flight... All this was forgotten though when we arrived in Neill island, after spending one night in the shithole og Port Blair (dont visit the zoo. Its a waste..)
Neill island is one of the more remote islands in the Andamans, atleast among the ones that are inhabited. The ferry from Port Blair is only 2 1/2 hours, quite pleasant as well as you can watch dolphins and some of the 600 or so islands slowly passing by under the sun. Upon arrival in Neill, you are met by the police checking your entry permit, warning you about people stealing your stash, and wishing you a great stay on the island. The islands has three resorts only, so we decided to go for TANGO beach resort. The place is quite windy, so we figured that this would keep the mozzies away (it was not until later on we discovered that wind will not keep the bastards from eating you alive if you have the desired blood type!)
After being given the last available room in the resort, we unpacked our gear and started taking in the location for the next few days. We were happy and all smiles, also tired after four days with solid travelling from Oslo. So New Years eve was celebrated island style, being not much happening and not much fuzz. We spend the day at the beach working a tan on our rather blue bodies, and being very lazy.. We discovered that the beaches in Neill (and the other islands for that matter), doesnt have names. Instead, they are numbered from one up to how many beaches there are. On Neill, there are six beaches - number one being the best option. The beach is clean, white and untouched, with the forest quite near the water with all sorts of trees and animals. The beach ends at a point where you can find the best snorkelling on the island. The island is also quite big, but there is not much people there so its very wild! Exactly just how wild was to be discovered a little later though...
Later on that night we had a grilled fish each (the more common one goes under the name of Silver Jack - a white, tasty fish), and the local rum with warm, dead coke. The first drink is always horrible, but after a few of them they are actually very good! Some people had been making a bonfire at the beach, so after the meal we joined in and watched some rather laim fireworks organized by some danish people at midnight.. But the scenario was fantastic, and it was nice to finally feel the breeze from the sea and watch the stars above the palm trees! Being hammered from the rum certainly added to the fun of it all.. just perfect!.
After a few days in our concrete room waiting for Ole to get rid of some fever and a powerful cold, we got settled in a small basic hut right on the beach with just a bed and.. yeahh. a bed. This was perfect!! The rate for the hut was 200 rupi, thats about 28 NK, so we didnt haggle much on that one. We were planning on staying for a few days and then move on to the more busy Havelock island, but we never came to leave so we ended up spending nine days in our hut. We rented bikes and explored the island, went to the beach, did some snorkelling, freaked out when snorkelling (we are both a little suspicious of the life under there..), had fresh seafood and masala teas (too many teas with too much sugar), practiced the yoga at the beach, hooked up with the islands boys at Green Heaven Restaurant, observed our waiter Sandeep in action, read our books, and got some new friends as well..
The wildlife was really something special at this island. In a matter of minutes, we would see scorpions (one resting right beneath the squat down toilet..!), spiders, ghekko's, snakes (they would appear at night right infront of the bikes), seafood wandering around carrying their shells, cochroches and ofcourse the regular bats, birds and dogs. Lot of dogs. We had some cute puppies and a kitten in our resort, constantly begging for food and a massage. Luckaly, the dogs in our resort were all happy and nice, but one day we experienced otherwise when going for our daily bike ride around the island. This time, we were on a mission to find 'Natural Bridge', a hmmm... yep, natural bridge where the sun would apparently set beautifully. We asked for directions and a little boy pointed in between some buildings at the marked. At first, the ride was scenic and peaceful. We passed small villages and watched people going about their daily business. That is, washing some clothes, transporting goats from one place to the other, killing chickens, making food and eating food. Children would stop us asking for their picture to be taken, and laughing their ass off when checking it out on the screen after. The indian people love to pose for the camera, but more than often they end up asking for money afterwords.. In turn, they also love to take photos of you, also asking for money afterwords!!!
Anyway, we continued onto a small path where the heat was incredible. No wind, shitloads of mozzies and a strange vibe to it all. Something was definately wrong. Had we gone the wrong way?? As i stopped my bike, Ole went a little further on to a field covered in trees and other unspecified plants to see if we could get any further.. I lost sight of him but after a while i could hear a dog barking wildly.. A little worried i yelled after him, only to see that moments later he appeared out of the bush speeding his bike like there was no tomorrow!!. And after him came the dog, angry as and ready to attack!. He kept biting after Ole's leg, and it didnt look as if he was going to stop either. Next, I saw Ole taking his water bottle and started to throw water on the dog, still speeding along. It was quite a sight, and it kept on going for a while. The other dogs picked up the vibe and started barking too. I turned my bike around ready to follow Superman, but as i did the dogs went scared of the water and pulled back. Damn, what a waste of 20 rupi worth of water!!. Needless to say, we didnt try that path again - and we never got the see the natural bridge and its beautiful sunset. It had kind of lost its charm already..
After nine fantastic days in Neill, it was time to move.. After one hour or so on the ferry, we arrived in Havelock Island - the more settled and established islands in the Andamans and very popular with the tourists. We had heard not so positive things about the island from the people at Neill (money oriented, too busy and too expensive) - only to find that the beaches was near deserted, the food a little cheaper and really laid back after all. Sure, there was more people and more travellers but after nine days with total isolation and only each others faces to glare upon, it was nice with some action! We picked out PRISTINE beach resort, known for its good food and chilled atmosphere. And we certainly got both... Also, Havelock is famous for its beach NO.7 - voted one of the best beaches in the world. We got the picture as we arrived a beautiful laguna at the very tip of the beach, with turqouise water and palm trees touching the sand.. it was perfect and Ole even went as far as checking out the life in the sea!.
Back at the resort we met some really nice people including the israeli Raymond and his wife, the austrian Barbara and her boyfriend, the italian Ricardo with his supplies (thanks Ricardo!!) and more. We found Havelock to be the perfect mix of beach, beautiful scenarios, nice people, great food and nice atmosphere.. A place we will visit again Im sure!.
We were sad to leave the Andamans but after two weeks, we were ready to move on to Pondicherry, a french colonial town east of Chennai. After one night in a crappy room in Port Blair and an overprized tandoori fish at a restaurant - we took our flight to Chennai and went straight for the bus terminal. The bus terminal is Asia's largest, and chaos is a bit of an understatement when describing this place. We missed the first two buses, and the reason for that was that we were not fast enough! In India, there is no standing in line culture, and this didnt apply for the bus stand either. After being pushed to the side and missing out on two buses, we decided to take the Indian approach at the next one. Ole took both of our packs, and when the bus arrived I made a run for it with the other people desperate to get on the bus. It was jabbing, pushing, screaming and pure muscle work to get into that bus and dive into two seats. Once i had the seats, i had to hold on for life, with the people pushing and trying to snatch them while i was actuelly sitting down! It was like nothing i have ever experienced before, and i was quite proud of myself when Ole came into the bus with our packs to discover that I had actually managed to get the seats!!
When the bus had filled up, it became all chilled out and people respected their seats in a more relaxed manner. We hit the road and started preparing ourselves for the 4 hour bus ride to Pondicherry..
We soon discovered that taking the bus in India is like asking to be killed momentarily. They drive (yes, like there was no tomorrow), and half of the time it looks like you are going to collide head on with the other vehicles on the road. Being a variety of bikes, two wheelers, three wheelers, buses, vans, horses and cows its fair to say that the speed varies a lot. But the bus is king, so speeding along we reached Pondicherry after 3 1/2 hours of constant panicking. It didnt help either to be stopped by the police, smashing the bus' frontlight with their bamboo sticks - screaming angrlily and acting like there was murderers hiding in the bus. Fortunately, they only stopped the bus to make way for some VIP's on the road to Chennai....
After two nights in a bungalow at Rhippo beach (also known as Auro beach since its near Auroville), we moved to the city of Pondicherry. Being an old french colony, the french are everywhere and the streets are named rue de cathedral and so on... the food is also french inspired, along with the arcitechture and general vibe. The city is sort of divided into two parts, the 'indian side' and the 'french side', with the french side being much more relaxed, quiet and clean. its nice to walk in the streets and look at the buildings and the people passing on their bikes. but its also much more expensive here, so we tend to just 'look and not touch' (i did however have a salad in one of the fancy restaurants, and paid 80 rupi for a salad niqouise with no olives!!). after the salad incident, we managed to find a cheap local place to eat right at the beach promenade, where you can have curries and dosa for 20-35 rupi.. so its all good! our guest house (RAM) is really clean and fresh after staying in sandy huts at the beach, so we have done our loundry and taking hot showers in the afternoon!. We also located a place to do the yoga, in the local auruvedic centre with one of the doctors there.. perfect!. we laugh, cause the doctor have a cool way of saying 'tighten your buttocks!!' and 'this asana is good for the gas!!..'
anyway.... we cruise around, and this is also the first place we have been able to go on the internet (andamans was totally disconnected, perfect ofcourse...).
The celebrations of PONGAL just ended yesterday, so we got to experience a full on Indian style festival as well. The festival celebrates the end of harvest. This means that there are colorful drawings in the street, entertainment all around, chanting and painting at 4.30 in the morning and lots of people everywhere. the trains are also full because of this, so we will stay here until it all cools down a little - sunday the earliest!. We have a few more things we'd like to do, such as visiting Auroville (a free-minded, eco friendly community funded by 'The Mother') and checking out the Sri Aurobindo Ashram - a popular place with pilgrims and yogis.
Hope you are all good everyone, and please feel free to write comments at our page or an email..
until next time -
Ole & Wenche
Sunday, December 16, 2007
fra -10 til +30...!.
Hei. Nå er det kun 12 dager igjen til vi reiser avgårde - Ole Johan drar til vadsø i morgen for å feire jul hjemme, og Wenche blir i the big O. Leiligheten er leid ut, visum er delvis i orden, billetter betalt, penger spart, vaksiner tatt, og bøker lest.. Første stopp på turen blir Andaman/Nicobar islands - en øygruppe på 572 øyer, der kun 36 som er bebodd. Øygruppen ligger i Bay of Bengal, ca 1000km fra østkysten av India, men nærmere sørøst asia.... Etter planen flyr vi til Port Blair med Itek Air (noen som har hørt om det?? Ikke vi heller!!) - og hvis det selskapet faktisk eksisterer lander vi i Port Blair den 30. Desember fra Chennai. Dagen etter det finner vi en båt som tar oss ut til en av småøyene.. Det skal bli rather nice å tine kroppeiiiin der i noen uker!. ihvertfall når man ser hva slags umenneskelig temperatur det er her for tiden...
Sunday, December 9, 2007
Subscribe to:
Posts (Atom)